Er jeg deprimert?

Kjennetegn på depresjon.

Det kan være vanskelig å vite om man er deprimert eller ikke, spesielt ettersom depresjon har likhetstrekk med en del vanlige psykologiske tilstander, slik som f.eks. sorg, pessimisme og tristhet. Det er helt normalt å oppleve såkalte «tunge perioder» i løpet av livet, men dette er ikke det samme som en depressiv episode. En depressiv episode kjennetegnes av et senket stemningsleie, nedtrykthet/tristhet, nedsatt livslyst, manglende interesse for andre mennesker og vanlige gjøremål, samt mangel på energi. Andre vanlige plager ved depresjon er blant annet svekket selvfølelse, overdreven skyldfølelse og selvbebreidelse, mye bekymring/grubling, konsentrasjonsvansker, tanker om døden og det å ta sitt eget liv, treg motorikk og en følelse av at tankene går i «sirup», forstyrret søvnmønster, redusert matlyst og vekttap. For å kalle det en depressiv episode må plagene ha vært til stede hver dag i minst to uker, og de må medføre betydelige problemer med å opprettholde vanlig hverdagslig fungering. Depresjon er altså ikke det samme som en dårlig dag eller en kjip periode, det er som regel en mer omfattende og varig tilstand enn som så.

Depresjonen – din egen verste fiende.

En depresjon blir av enkelte beskrevet som en «nådeløs lykketyv», fordi den stjeler all energi, selvtillit, glede og livslyst. Den fratar deg evnen til å være glad og sette pris på det du vanligvis setter pris på, samtidig som den fratar deg evnen til å oppleve sorg. En depresjon vil rett og slett sette sitt preg på hele ditt syn på verden, og fyre opp under problemer som allerede eksisterer i livet ditt. I tillegg vil den hindre deg fra å huske gode minner eller ta inn nye, positive erfaringer. På en måte kan man si at depresjonen «lurer» deg til å svikte deg selv, akkurat på det tidspunktet der du egentlig trenger din egen støtte som mest. Dette skjer gjerne i form av en nærmest konstant strøm av negative tanker og nedsettende indre «samtaler». Replikker som «Jeg er ikke noe verdt!», «Ingen bryr seg om meg!», «Livet er meningsløst!» og «Det finnes ingen fremtid for meg!» repeteres i det uendelige, ofte uten at du selv er klar over det. Det skjer automatisk, uten din bevisste oppmerksomhet, og er med på å skape et gjennomgående negativt og pessimistisk filter på virkeligheten. Samtidig fører det til ubesluttsomhet, handlingslammelse og isolasjon. Depresjon kan altså sies å være en form for selvkrig, fordi den angriper og ødelegger all form for empati, aksept og toleranse du vanligvis har overfor deg selv; depresjonen gjør deg til din egen verste fiende!

Er depresjon alltid like alvorlig?

Det finnes ulike alvorlighetsgrader for depresjon, og man deler gjerne inn i mild, moderat og alvorlig grad. Dette vil si at en depressiv episode kan spenne fra tilfeller der man har enkelte problemer med å fortsette med ordinært arbeid og sosiale aktiviteter, men uten å slutte helt å fungere, via tilfeller der man har betydelige problemer med å fortsette med slike aktiviteter, til tilfeller der man absolutt ikke er i stand til å fortsette i noen form for aktiviteter. I veldig alvorlige tilfeller er det også enkelte som opplever å bli psykotiske, som vil si at de får en avvikende virkelighetsoppfattelse, for eksempel i form av vrangforestillinger og/eller hallusinasjoner. Dette er imidlertid en nokså sjelden tilstand.

Hvem blir deprimert, og hvorfor?

Man vet at omtrent 5-10 % av befolkningen, eller ca. 1 av 10, vil oppleve depresjon én eller flere ganger i løpet av livet. Forekomsten er dessuten dobbel så stor hos kvinner som hos menn, noe som betyr at for det for hver deprimerte mann finnes to deprimerte kvinner. Gjennomsnittsalderen for å oppleve sin første depressive episode er ca. 40 år, men det er fullt mulig å bli deprimert både i yngre og i eldre alder enn dette.

Det finnes ulike teorier om hvorfor depresjon oppstår, og man har per i dag ikke funnet noe entydig svar på dette spørsmålet. Det er likevel utbredt enighet i fagmiljøet om at det foregår et samspill mellom arvelige og miljømessige faktorer, og at dette samspillet er med på å avgjøre hvorvidt man utvikler depresjon. For eksempel har forskning vist at depresjon forekommer oftere i noen familier enn i andre, og at barn med vanskelige oppvekstforhold opplever depresjon hyppigere enn andre. Likevel er det ikke slik at alle som er arvelig disponert for å utvikle depresjon vil bli deprimerte, på samme måte som det er langt fra alle som opplever store livsbelastninger som vil bli deprimerte. Er man derimot både arvelig disponert for depresjon og opplever store livsbelastninger, så vil sannsynligheten for å utvikle depresjon øke.

Kan depresjon behandles?

I tillegg til betydelig menneskelig lidelse medfører depresjon store utgifter for samfunnet i form av sykefravær og invaliditet. Behandling av depresjon og lettelse av depressive plager er derfor et særdeles viktig tiltak, både for enkeltmennesket og for samfunnet som helhet. Heldigvis er det fullt mulig å behandle depresjon.

Depresjon av mild eller moderat grad behandles ofte med samtaleterapi, gjerne i form av kognitiv terapi. I behandlingen fokuserer man blant annet på å finne frem til hva som kan ha utløst depresjonen, i tillegg til å kartlegge tanke- og handlingsmønstre som er med på å opprettholde plagene og forhindre bedring. Man jobber deretter systematisk med å endre på disse, og erstatte de med«sunnere», mer hensiktsmessige mønstre. Det er også en sentral del av behandlingen at klienten holder prosessen i gang ved å gjennomføre eksperimenter og oppgaver mellom behandlingstimene. Dette gjøres for å teste ut antakelser og strategier, og se om de «holder vann» i det virkelige liv. En depresjon av moderat/alvorlig grad krever ofte medikamentell behandling i tillegg til samtalebehandling. I omtrent 60-80 % av tilfellene som behandles med antidepressiva, i kombinasjon med samtaler, blir klientene friske i løpet av 6-10 uker. Ubehandlet varer en depressiv episode gjennomsnittlig 6-9 måneder, og vil ofte være tilbakevendende. Dersom du mistenker at du er deprimert er det derfor viktig at du oppsøker profesjonell hjelp så raskt som mulig, ettersom dette vil øke sjansen for at du blir kvitt de depressive plagene og slipper å oppleve en ny depresjon.

 

Kjenner du deg igjen i disse beskrivelsene og lurer på om du er deprimert? Kontakt oss for en uforpliktende psykologsamtale!

 

“Depression is the unability to construct a future.”
– Rollo May

“You largely constructed your depression. It wasn’t given to you. Therefore, you can deconstruct it.”
– Albert Ellis